Category Archives: teikna

Magiske møter på en lørdagskveld: 5

Jeg måtte bare akseptere at det nærmeste jeg kom å sove hos mine fraværende venner var å legge meg til rette i bakgården deres. Men fortsatt skulle man oppleve Magiske møter på en lørdagskveld, episode 5.

Nei, jeg veit ikke. FML?


Magiske møter på en lørdagskveld: 4

Vel framme på Grønland var jeg begynt å bli kraftig desillusjonert hva angikk sovested for natta. Jeg satte meg ned på en benk, og det var tid for Magiske møter på en lørdagskveld, episode 4.

Kommentarer er vel overflødige. Kveldens festkaramell.


Magiske møter på en lørdagskveld: 3

Klokka var 03.05 AM eller noe i den dur. Skjenkinga var stengt, og ikke en gang den berømmelige David kunne kjøpe mer øl. Tida var kommet for å vandre fra metalbula til Grønland, hvor jeg kanskje hadde noen venner å sove hos. På veien fikk jeg selskap. Magiske møter på en lørdagskveld, episode 3.

Du skal høre mye før ørene faller av.


Magiske møter på en lørdagskveld: 2

Jeg hadde blitt nådeløst utsatt for real life rickrolling flerfoldige ganger, da turen gikk videre fra jukeboxbula med billig øl til en metalbule med dyr øl. Episode to av Magiske møter på en lørdagskveld følger.

Alltid avslutt med en positiv vri!

Alt er fortsatt fritt etter Virkelighetens opplevelser.


Magiske møter på en lørdagsnatt: 1

Det var lørdag. Og nå som leiligheten er forlatt, hadde jeg ikke noe sted å sove. Da sover man ute, men ikke før man har møtt sin del av byens mangfoldige befolkning. Jeg fant ut at den beste måten å portrettere disse menneskene på måtte være å tegne dem. Det gjør også det som egentlig er en ganske deprimerende situasjon til noe småfestlig. Første episode av fem:

La oss bare si at kongene av internett ikke regjerer så mye i det virkelige liv...

Dette er en internettkulturvits. Om du ikke tok’n, så er det en forklaring her.


Erfaringer fra arbeidslivet

En påkjenning for hjernen.

Denne jobben, som kassadame i dagligvarebutikk, har jeg tidligere hatt i ett og et halvt år (på landet), og nå har jeg den igjen (i byen). Det er tydelige forskjeller i folks handlemønster på Landet og i Byen.

Ting som selger på Landet, men ikke i Byen:
•Se og Hør
•Bruskasser
•VG og Dagbladet
•Syltetøy

Ting som selger i Byen, men ikke på Landet:
•Nutrilett-produkter
•Nutrilett-produkter
•Nutrilett-produkter

Til tross for alle Nutrilett-produktene, virker folk litt blidere i Byen!


Prosjekt Student: Kapittel 2

Én ting hører alle blivende studenter mye om, og det er den svært beryktede fadderuka. Det er visstnok slik at den første uka di på Universitas Osloensis eller hvor du nå skal studere, skal du få deg mange venner og bekjente som skal sikre deg et lykkelig liv i årene framover. Derfor har de laga denne fadderuka, med diverse artige småting hvor man skal prøve så hardt man kan å bevise sine evner til å ikke teite seg ut. Enhver person jeg snakker med understreker hvor enormt viktig det er at jeg er til stede og deltar aktivt på alt som blir arrangert, at jeg har på meg de rette klærne og gir det riktige inntrykket, og ikke minst at jeg har oppsparte midler å bruke på alkohol. Når man drikker er man jo som kjent både penere, morsommere og på alle måter mer attraktiv og interessant for sine omgivelser. Klart man må hive innpå da.

Man skal gjøre et Godt Inntrykk på sine kommende medstudenter.

Universitas Osloensis har også sendt meg en brosjyre som på en frisk blanding av bokmål og nynorsk forteller meg hvor viktig alt dette er. Resten av livet må kastes på dynga akkurat nå, for ellers blir du ensom og trist resten av ditt studentliv. Jeg er selvfølgelig, som ethvert fornuftig menneske, vettskremt av alle disse truslene om et trist og ensomt studentliv. Og alt sammen beror på min innsats i fadderuka! Er dette en slags ny ildprøve for å kvitte seg med de som kom igjennom hos Samordna Opptak, men likevel ikke er helt gode nok? Jeg får mer og mer inntrykk av at Prosjekt Student er som den reineste militærtjeneste å regne. Det kan også nevnes at ganske nøyaktig samtidig med dette opplegget deres starter jeg på ordentlig i Ny Jobb i tillegg til at jeg skal flytte og vaske ut av leiligheten. Jeg forstår jo at jeg skulle droppa dette med Ny Jobb, nå som Universitas Osloensis har gitt meg valget mellom å være rik og ensom eller glad og fattig. Etter hva jeg har forstått av min kommende timeplan passer det ikke inn i det hele tatt med noen ettermiddagsjobb i dette nye livet mitt.

En av tingene som etter sigende forventes, er at man deltar på trivelige sportslige aktiviteter med sin faddergruppe. Hvordan dette skal hjelpe folk å bli venner med meg, er bortenfor all min fatteevne. I alle mine skoleår var det nemlig slik at gymtimene var den tida av alle da folk var minst interessert i å være venner med meg (I språktimer og lignende fag hadde jeg derimot plutselig usedvanlig mange venner, det er rart med det!). Å ha meg på laget betydde slikt som sjølmål, hysterisk skriking, en oppvisning av Røykerens klassiske nedsatte lungekapasitet, tap av ballen sjøl da jeg sto stille med den i hendene, 30 cm lange kast på det meste og total ydmykelse og uhelbredelige traumer for alle som var involvert, ikke minst meg sjøl. Jeg prøvde hardt å løse problemet ved å ta alt med et smil og en sjølironisk latter. Mellom hosting og pesing fikk jeg fram slike godbiter som «Håhå, nå tar jo tydeligvis kolsen meg snart, så da slipper man meg i gymmen i alle fall!» Så lenge folk ler av meg, er de i hvert fall mer glade enn sinte, ikke sant?

Good times. Fadderordninga gir deg muligheten til å mimre og gjenoppleve alle de vakre følelsene fra dine pubertale dager.

Så, kort oppsummert, setter disse arrangørene sine håpefulle studenter i en situasjon hvor de blir fratatt enhver mulighet til å gjøre noe godt inntrykk: gymtimeflashback på dagtid, og på kveldstid mengder av alkohol, noe som i alle fall for meg pleier å resultere i vill urytmisk dansing og minst én smertefullt intens framførelse av Lady Gagas «Bad Romance». Da er det vel de som faktisk klarer å komme ut av disse hendelsene uten å tape all sin verdighet som står igjen som vinnere. Dette høres virkelig ut som en sinnssyk blanding av Idol og Robinsonekspedisjonen.

Greit å få det fastslått, for med denne typen framferd får jeg ingen venner heller.

Nei, det er ingenting man kan gjøre i påvente av all galskapen, annet enn å kjøpe pensumbøker, som heldigvis later til å ha noe mer forståelig innhold enn de ovenfor beskrevne aktiviteter. Det annet kjønn av Simone de Beauvoir er en av bøkene de sier at jeg skal lese, og det synes jeg er meget fornuftig lesning.

Jeg har tatt meg vann over hodet. Men utfordringer er til for å takles. Jeg må med andre ord bare prøve å SVØMME i alt dette vannet som er over hodet mitt. Og jeg liker jo å svømme, sånn generelt.

******

Kanskje jeg skal gjøre det til en vane å lage teite illustrasjoner til innleggene mine?