Category Archives: land eg vil besøke

Land jeg vil besøke: Turkmenistan

Det er få ting som er så frydelig som å bo på en klode som er så full av masse rare land å dra til. Dessverre er det dyrt å reise, men jeg har en liste over land jeg definitivt vil besøke fordi de utpeker seg som ekstra sære på forskjellige måter. Turkmenistan er et av dem. I tillegg til ørken, ville kameler og flotte moskéer, har de her også en solid dose galskap.

Slapp av, du kan også få din Ruhnama i praktisk pocket-utgave!

I landets hovedstad, Asjkhabad, har de en svær statue av en bok. Det er ikke bare fordi de er så glade i å lese generelt, nei, dette er ikke hvilken bok som helst. Boka heter Ruhnama, som visstnok betyr «Sjelas bok». Boka er skrevet av Saparmyrat Nyýazow, som var Turkmenistans diktator inntil sin død i 2006. Siden Ruhnama blei skrevet av diktatoren, er det selvfølgelig en hellig bok på lik linje med Koranen. Hver kveld klokka åtte åpner den gigantiske boka seg og en gjallende stemme leser opp utvalgte partier, akkopagnert av video. Hele konseptet er beundringsverdig besynderlig. Se for deg noe lignende i Oslo, vi kunne kanskje få Jens Stoltenberg til å skrive en bok vi kunne sette opp en kjempeversjon av. Jeg tenker vi river Monolitten og setter boka der den sto.

Det er sikkert godt at innbyggerne i Asjkhabad daglig får oppfriska sine Ruhnama-kunnskaper. Inngående kjennskap til boka er nemlig nødvendig for å kunne få førerkort eller statlig ansettelse, og er dessuten det hele Turkmenistans utdanningssystem bygger på. I moskéer blei det påbudt å sette Ruhnama opp ved siden av Koranen på et godt synlig sted. Noen imamer protesterte på denne åpenbare blasfemien mot islam, men det blei fort løst ved at moskéer som ikke fulgte ordre blei revet.

Det er flere flotte statuer å beundre her, til dømes en av Nyýazow sjøl som konstant roterer så den alltid vender seg mot sola.

Noen som kunne trenge en klem?

I tillegg til å være en (i følge seg sjøl) framifrå forfatter, har Herr Diktator Nyýazow ført mye interessant politikk i landet sitt, deriblant en rekke spesielle forbud. Da han i 1997 måtte slutte å røyke etter en hjerteoperasjon, beslutta han å forby all røyking på offentlige steder. Om han ikke sjøl kunne nyte sin sigarett, skulle han da heller ikke måtte holde ut å betrakte andre gjøre det. Han forbød også menn å ha langt hår eller skjegg, årsakene til dette er visst heller usikre. Muligens personlig preferanse. TV-personligheter blei forbudt å være sminka på jobb, for turkmenerne er jo et vakkert nok folk fra før av. Synge godt nok kan de òg, så miming blei også strengt forbudt på konserter. Gulltenner blei forbudt fordi det var bærernes egen skyld at de mista tennene sine. Nyýazow ga nemlig sitt folk det råd å tygge på bein mot tannproblemer. Mister du tennene dine, er det fordi du ikke har tygga nok bein!

Ja, dette er et pussig land. Pussige land må sees. De som blir forundra av det norske samfunnet (jeg regner meg blant dem!) har enda mer å la seg forundre over der ute.