Oslo 31. august i Trondheim

Jeg har vært borte en stund. Uka har vært full av aktiviteter, og jeg har vært på helgetur i Trondheim. Det er trist når gode venner flytter til byer et stykke unna, men det som er hyggelig med det er jo at man kan dra og besøke dem.

Blant det jeg gjorde der, var å bese meg på NTNU, traske i byen og få gratis pølse av Rosenborg-folk (etterpå dro vi hjem og googla om Rosenborg var et lokalt fotballag og ja, de er fra Trondheim), prøve solarium for første gang, og dra på kino og se Oslo 31. august. Jeg hadde hørt at den var veldig bra og alt sånn der, og jeg hadde egentlig tenkt å se den helt siden 31. august 2010, da jeg tilfeldigvis snubla over filminnspillingen (og ble bedt om ikke å huske siden bråket ødela for skuespillernes lavmælte samtale på en parkbenk).

Jeg skriver aldri om filmer her, siden jeg nesten aldri ser filmer. Jeg liker å gå på kino, men ellers er jeg ikke spesielt glad i film, og hver gang jeg ser film med venner er det mest for å være grei og delta på noe som de liker, og for å få med meg kjente filmer sånn jeg i hvert fall veit litt om filmkulturen. Sånn at i kanskje ett av ti tilfeller kan jeg stolt si at ja, den filmen der har jeg sett. Hadde det ikke vært for filmslaberas med venner en gang i blant hadde jeg ikke sett noen filmer, omtrent. Men uansett, denne filmen fortjener en omtale hos Kakedeg, for den var faktisk utrolig bra.

Filmen tar for seg mange ting som jeg tror personer fra et stort aldersspenn kan relatere til. Det var det som gjorde at jeg syntes filmen var så god – alle de små tingene som var fullstendig spot on. Litteraturviteren med barnefamilie som sitter og siterer Proust og ikke har større lykke i livet enn å spille Battlefield en kveld, kaféen der folk sitter og prater vås og en ung kvinne forteller om alt hun vil gjøre i livet, en lang, latterlig liste med ting som til syvende og sist ikke betyr noe, samtalen på en fest der en fyr sitter og holder et langt foredrag om en eller annen TV-serie på «intellektuelt» vis, et bråkete utested der man sitter og hyler over musikken om meningsløse ting som Rambo. Det er et knivskarpt portrett av alle disse fjollete tingene som utgjør livet for de fleste. Hadde jeg skrevet litteraturoppgave nå, hadde jeg skrevet at fremmedgjøring er et tema her.

Men det er ikke bare hva som blir fortalt, det er også måten det er gjort på som er veldig god. Her synes jeg at filmmediets styrker virkelig kommer fram. Vi hører for eksempel kvinnen på kaféen mens vi ser de andre kafégjestene gjøre det de skal etter å ha vært der. Alt fungerer meget virkningsfullt, og jeg tar meg i å lure på hvordan man eventuelt skulle skrevet dette som en bok (nå er jo filmen løst basert på en fransk bok som heter Le feu follet, og den har jeg lyst til å lese). Filmen viser også Oslo på en svært dekorativ måte, og det er alltid hyggelig for en glad osloværing å se på. Fortellingen er selvfølgelig nokså dyster, men det er nok humor til at du får noen fnis også. Egentlig ble jeg ikke deprimert av handlingen så mye som jeg ble imponert av at filmen faktisk var så god som de sier.

I alle tilfeller ble jeg svært fornøyd med kinobesøket, og ønsker at jeg hadde penger til å dra på kino oftere (kan lesere donere kinobilletter mot anmeldelser av filmer? Ha. Ha. Ha).

Advertisements

About kakedeg

Baker kaker, leter etter husker hun får lov av Samfunnet å huske på, lytter til teit musikk, leser bøker, spiller Pokémon, kjører rundt på sparkesykkel til døden innhenter henne Vis alle innlegg av kakedeg

8 responses to “Oslo 31. august i Trondheim

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: