Søndagssøket: «hva gjør du når livet går deg imot»

Det er søndag og tid for spalten min for folk som søker etter fraser på Google og havner på bloggen min. Denne gangen gir jeg svar til en som har søkt hva gjør du når livet går deg imot. Dette burde da jeg vite noe om, jeg som fortsatt er ung og litt dramatisk?

Spørsmålet er veldig vagt. Livet kan gå deg imot på så mange måter at det ikke finnes noen løsning som fungerer for alt. Men det første jeg tenkte da jeg så dette var: Livet går meg ikke imot. Andre ting går meg imot.

Det som går meg imot, er hjernen min, følelsene mine, personligheten min, rett og slett meg. Vi (i hvert fall jeg!) er dessverre ikke produsert på en måte som gjør at livet fungerer optimalt hele tiden. For eksempel kan jeg gjøre dumme ting som å forelske meg (tenk!) og da synes jeg alltid at livet går meg imot. Men det som går meg imot er egentlig at jeg i min manglende evne til å opprettholde fornuften lot meg henfalle til slike tanker mens jeg kanskje hørte på litt feil type musikk, pluss at jeg ikke er i stand til å håndtere slike følelser på en brukbar eller fruktbar eller noe-som-helst-bar måte. Men det var jo ikke noe skjedde i livet, det var noe som skjedde i meg. Og det der er bare ett eksempel. Mye av min motgang kommer fra at jeg har glømt fornuften og begynt å tenke feil. Jeg slåss mot det igjen og igjen og igjen. (Altså – Tips #1: Lytt til fornuften.)

Jeg kan også tenke at livet går meg imot når energien plutselig tar slutt og det fortsatt er mye å gjøre, og jeg ikke føler at livet gir meg den nødvendige gleden. Men da kan det nesten alltid spores tilbake til det at jeg har truffet noen uheldige valg. Det kan være at jeg har tilbrakt for mye tid med folk som ikke gir meg noe, eller tatt på meg forpliktelser jeg ikke egentlig hadde lyst til å ha. Da er løsningen for meg i så stor grad som mulig å eliminere dritten. Det er hardt, men så, så verdt det. Som at man må kvitte seg med søppel, må man kvitte seg med dumme jobber, dumme trossystemer, dumme kjærester, dumme venner og dumme vaner.

Min personlige mening er at heller enn å lete etter ting som kan gjøre en lykkelig, må man lete etter hva man allerede har som gjør en ulykkelig så man kan få det bort. Man kan ikke fjerne ulykke ved å pøse på med lykke oppå.

Kanskje den som søkte på dette eller noen andre som føler seg fortvilte sier at det de sliter med er ting de ikke kan fjerne. Jeg tror man kan fjerne nesten alt unntatt kanskje helseproblemer eller avdøde nære og kjære, men det kan være skrike-hyle-drite-seg-ut-gråte-seg-i-søvn-og-gråte-på-bussen-så-alle-ser-det-vanskelig og skummelt. For i nesten alle tilfeller må man gå mot seg selv, sine forslitte idealer og sin skammelige feighet. Man er sin egen største fiende. Jeg har selv gjort noen valg som gjorde at jeg nesten trodde jeg skulle dø av skrekk og snørr og tårer. Og fortsatt er det vel noen slike jeg har igjen å gjøre. (Med andre ord – Tips #2: Kvitt deg med dritt.)

Dog, hva når man bare skulle ønske man kunne ta en paracet mot psykens lidelser og få det litt bedre, kanskje hente den ekstra styrken og besluttsomheten man trenger? Man må finne noe som gjør at man husker at livet er vakkert. Jeg synes egentlig ikke at livet, altså selve opplegget, er spesielt vakkert. Men det er ikke det jeg snakker om heller. Jeg snakker om sånne toskete, men fantastiske ting som når man ser en regnbue på himmelen, eller er ute og går tur og ser alle stjernene og månen, eller møter en søt katt, eller hører et stykke musikk som er så nydelig at man føler at man ikke trenger å gjøre noe som helst mer i livet enn å lytte til akkurat dette. Hører man på musikken og er på tur og ser stjernene eller noe annet vakkert samtidig, er det enda bedre. Musikken kan godt være melankolsk, så lenge den er så vakker for deg at du blir mer glad av at det er fint enn du blir lei deg av at det er trist.

Jeg har spesielt én sang som uansett hva gjør at jeg føler livet er verdt å leve fordi jeg kan høre på den sangen, og det er «Mannen i den vita hatten (16 år senare)» av Kent. Det er slett ikke sikkert at det er noen andre her i verden som er akkurat så glad i den sangen, men man finner sine egne sanger til å fylle rollen. Eller andre slags opplevelser. Tips #3 er altså Drit i om det er «teit»; bare finn noe som er så vakkert at du nesten begynner å sippe og så skjønner du hvorfor du lever likevel.

Advertisements

About kakedeg

Baker kaker, leter etter husker hun får lov av Samfunnet å huske på, lytter til teit musikk, leser bøker, spiller Pokémon, kjører rundt på sparkesykkel til døden innhenter henne Vis alle innlegg av kakedeg

8 responses to “Søndagssøket: «hva gjør du når livet går deg imot»

  • Whitebite

    this was deep stuff:))

    men du..jeg blir så imponert..
    Hvor har du lært all denne visdommen?
    Hvor gammel er du?
    Hvorfor er du så smart?

    Er igjen, enig i det du skriver.. (og ville også sagt det hvis ikke)

    Livet er i grunnen hardt, synes jeg.
    Tøft. Brutalt.
    Det går i evige berg og dalbaner. Og det finnes ingen fasitsvar.

    Godt sagt dette med at man ikke bare kan pøse på med (overfladisk) lykke oppå grumset. For å føle dypere lykke må grumset bort.
    Det er her det begynner bli vanskelig..

    Og ja musikk…det er ALT for meg.. Selv om den kan gjøre meg melankolsk. Men så er jeg et melankolsk menneske også da.

    Nok et fabelaktig innlegg. Flink!

    • kakedeg

      Takk for ros!
      Jeg er fortsatt bare 21 år og venter spent på fortsettelsen.
      Jeg tror jeg er et resultat av gode gener, store og små problemer, og en personlighet som slår heldig ut på visse områder. Jeg er enormt tenksom, analytisk og nærmest besatt av å finne årsaker, logiske sammenhenger, og svar på det umulige så vel som det mulige, så folk kan tenke på meg som både forskrudd og smart, etter humør. Nåja.
      Spørsmålene dine (bortsett fra det om alderen) er litt umulige å svare på, så jeg kan bare spekulere.

      Ja, livet er brutalt, mest av alt fordi det er så rart (vi kommer hit, lærer regler og systemer, følger mer eller mindre det som er lagt opp for oss, og forsvinner igjen. Nye mennesker gjentar prosessen. Hallo?).

  • Kamelryttersken

    Nå har du lest for mye Descartes
    Og gjort for mange tverrkulturelle studier

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om skam og formater

  • Mormor

    Relatert til overskrift?
    Vasker klær og gulv.

    Ha en fin lørdag 🙂

  • Kamelryttersken

    Hei igjen 🙂
    Fikk en kompliment med en utfordring fra Mormor om å sende komplimenten videre. Det gjorde jeg på karavanseraiet.no Stikk gjerne innom 🙂

    Ha en fortsatt fin søndag 🙂

    🙂 Ragnhild

  • Elise

    Det er så fint å lese bloggen din, Jenny! Jeg har lest her lenge, i perioder, og vi har pratet sammen et par ganger på wordpress (nå har jeg da flyttet til blogg.no. Skal bli rik, jeg lover)
    Dette er et så fantastisk innlegg, hurramegrundt og dra meg baklengs inn i fuglekassa. Det er så sant det du skriver, og jeg må ta det med meg videre. Istedenfor å finne ny lykke, må man jo få bort det som gjør lykken uoppnåelig i utgangspunktet. Håper du får en fin nyttårsfeiring 🙂

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: